Strengere modenhetskriterier for nettilknytning

Per august 2026 har Statnett reservert nettkapasitet tilsvarende 7 715 MW forbruk, mens kapasitetskøen – som nå utgjør 15 997 MW forbruk – stadig vokser. Nettkapasitet er en av de viktigste verdidriverne for kraftintensiv industri, hvor Statnett og øvrige nettselskaper innehar en sentral rolle som portvoktere for nye prosjekter som søker nettilknytning. Bare prosjekter som vurderes som tilstrekkelig «modne», vil bli tildelt en kapasitetsreservasjon eller en plass i kapasitetskøen.

Ansvaret for modenhetsvurderingen er fordelt etter omsøkt kapasitet. Det lokale nettselskapet vurderer prosjekter under 10 MW, det regionale nettselskapet prosjekter mellom 10 og 99 MW, og Statnett alle prosjekter på 100 MW eller mer. Les vår tidligere artikkel for nærmere informasjon om modenhetskriteriene etter NEM-forskriften § 3-4.

Den 1. juli 2026 ble det publisert to nye sett med standardiserte modenhetskriterier – ett fastsatt av Statnett og ett utarbeidet av bransjeorganisasjonen Fornybar Norge. Begge strammer inn vilkårene for å få tilgang til og beholde nettkapasitet.

Den viktigste endringen er Statnetts nye krav om reguleringsplan for søknader om 100 MW eller mer. Fornybar Norges anbefalte praksis stiller tilsvarende, men noe lempeligere, krav til regulering for søknader under 100 MW.

Andre sentrale endringer inkluderer:

• den maksimale gjennomføringsperioden for prosjekter som hovedregel reduseres fra ti til seks år,
• forsinkelser på mer enn ett år for forhold søkeren er direkte ansvarlig for, eller mer enn to år for forhold søkeren bærer risikoen for eller er indirekte ansvarlig for, utløser nå en tilbaketrekkingsprosess, og
• finansiering må nå dokumenteres med bindende dokumentasjon for hver prosjektfase, og full finansiering må bekreftes ved investeringsbeslutning.

De nye kravene gjelder fullt ut for alle søknader fra og med 1. juli 2026. Prosjekter som allerede har fått reservert nettkapasitet eller en plass i kapasitetskøen, omfattes også, med de overgangsreglene som beskrives avslutningsvis i denne artikkelen.

Strengere krav til regulering

Hva godkjent regulering til riktig arealformål innebærer

Ettersom både Fornybar Norges anbefalte praksis og Statnetts modenhetskrav fra 1. juli 2026 stiller strengere krav til regulering, er det naturlig å begynne med spørsmålet om hva det innebærer at en prosjekttomt er formelt regulert til riktig arealformål.

Norsk arealplanlegging opererer på to nivåer

«Godkjent regulering til riktig arealformål» innebærer derfor at prosjekttomten er omfattet av en vedtatt reguleringsplan som fastsetter arealet til det konkrete formålet som svarer til den typen prosjekt det søkes nettilknytning for – for eksempel industriformål for et produksjonsanlegg, eller det relevante formål for et datasenter. Et generelt næringsformål i kommuneplanens arealdel er i seg selv ikke tilstrekkelig.

Tidligere var det enighet om at arealformålet «industri» i en reguleringsplan også omfattet datasentre. I 2023 kom imidlertid Kommunal- og distriktsdepartementet med en ny veileder, hvor de fastslo at riktig arealformål i en reguleringsplan for datasentervirksomhet var «annen næringsvirksomhet», ikke industri. Denne tolkningen ble senere lagt til grunn av lagmannsretten i en sak hvor dette spørsmålet var til vurdering. Videre trådte en ny kart- og planforskrift i kraft 1. juli 2025, som innførte datasenterformål som et eget arealformål i reguleringsplaner. Regelendringen i 2025 innebærer at dersom datasenterdrift skal være tillatt etter den gjeldende reguleringsplanen, må arealet være regulert til annen næringsvirksomhet i reguleringsplaner vedtatt før 1. juli 2025, og arealet må spesifikt reguleres til datasenterformål i reguleringsplaner vedtatt etter 1. juli 2025. 

Krav til regulering for prosjekter under 100 MW

For prosjekter under 100 MW hvor det ikke finnes en gjeldende reguleringsplan, eller hvor tomten ikke er regulert til riktig formål, kreves det at:

1. arealet er avsatt til riktig formål i kommuneplanens arealdel, og
2. det, som et minimum, er avholdt et oppstartsmøte med kommunen, som har resultert i skriftlig bekreftelse på at reguleringsprosessen kan starte, eller dokumentasjon på at kommunen selv har igangsatt en reguleringsprosess.

I alle tilfeller må en reguleringsplan med riktig arealformål være godkjent senest to år etter modenhetsdatoen.

Krav til regulering for prosjekter på 100 MW eller mer

For prosjekter på 100 MW eller mer krever Statnett at det foreligger en vedtatt reguleringsplan som dokumenterer at kommunen har godkjent den nødvendige arealbruken for det konkrete prosjektet.

Etter kravene som gjaldt før 1. juli 2026, var det tilstrekkelig at en reguleringsprosess var igangsatt og ville bli fullført «innen rimelig tid». En eiendom avsatt til næringsformål i kommuneplanens arealdel ble akseptert som tilstrekkelig dokumentasjon – forutsatt at søkeren bekreftet at en reguleringsplan ville bli utarbeidet.

Arealet som er nødvendig for prosjektet, må nå være regulert til riktig arealformål. Endringen innebærer i realiteten et skifte fra å akseptere at regulering er «under arbeid», til et absolutt krav om at den nødvendige planmessige godkjenningen faktisk er på plass på søknadstidspunktet. For datasenterprosjekter innebærer dette som hovedregel at det relevante arealet må være regulert til datasenterformål i en reguleringsplan.

Arealtilgang – krav til opsjonsavtaler og ekspropriasjon

Eksklusiv tilgang

Under begge sett med modenhetskriterier må søkeren bekrefte bindende og eksklusiv tilgang til alt areal som er nødvendig for prosjektet. Tre alternativer oppfyller dette kravet til eksklusivitet:

1. eierskap til det nødvendige arealet;
2. en inngått kjøpekontrakt eller leieavtale for arealet; eller
3. en opsjonsavtale for kjøp eller leie av arealet.

Der en opsjonsavtale legges til grunn, må følgende krav være oppfylt:

• opsjonshaveren har rett til å kjøpe eller leie opsjonsarealet uten ytterligere forhandlinger;
• opsjonsarealet er klart definert;
• prisen for opsjonsarealet er endelig forhandlet;
• opsjonsperioden er ikke utløpt;
• opsjonsgiveren er eieren av opsjonsarealet; og
• opsjonshaveren er søkeren.

Ekspropriasjon som alternativ vei – vilkår og nødvendig dokumentasjon

Under begge sett med modenhetskriterier kan ekspropriasjon benyttes som et alternativ til privatrettslige avtaler om arealtilgang, forutsatt at det kan dokumenteres at ekspropriasjon er realistisk. En søker som legger ekspropriasjon til grunn i stedet for frivillig arealtilgang, må oppfylle følgende krav:

• dokumentere at prosjektet er av en slik art at ekspropriasjon er rettslig tilgjengelig, og at ekspropriasjon med overveiende sannsynlighet vil bli gjennomført – en generell henvisning til muligheten for ekspropriasjon er ikke tilstrekkelig;
• fremlegge en plan for ekspropriasjonsprosessen; og
• inkludere alle ekspropriasjonsmilepæler som konkrete milepæler i prosjektplanen.

Ekspropriasjon fritar ikke fra de parallelle kravene til regulering. Begge må være oppfylt uavhengig av hverandre.

«Ekspropriasjon – tidligere praksis»

Maksimal gjennomføringsperiode reduseres fra ti til seks år

Den maksimale gjennomføringsperioden for prosjekter med behov for nettkapasitet reduseres som hovedregel fra ti til seks år, regnet fra modenhetsdatoen. Reduksjonen gjelder for alle prosjekter, men de tilgjengelige unntakene fra seksårsfristen varierer mellom de to settene med modenhetskriterier.

Fornybar Norges reviderte anbefalte praksis åpner for tre kategorier av unntak:

1. avhengig av nettforsterkninger som forhindrer tilknytning innen seks år,
2. innovasjons- eller pilotprosjekter som forutsetter teknologiutvikling før full utbygging, og
3. offentlig infrastruktur med iboende lang gjennomføringstid.

Unntak må dokumenteres i søknaden. Tid i kapasitetskøen regnes ikke med i seksårsperioden.

Samme hovedregel gjelder for Statnetts krav, men her er det i utgangspunktet bare to unntakskategorier som er tilgjengelige: avhengig av nettforsterkninger og innovasjons- eller pilotprosjekter. For at unntaket for avhengighet av nettforsterkninger skal komme til anvendelse, må Statnett som et minimum ha fattet en «BP0»-beslutning. Dette innebærer at konseptvalg må være gjort og prosjektoppstart må være besluttet. Bevisbyrden for at unntaksvilkårene er oppfylt, ligger hos søkeren.

«Utgangspunkter for innovasjons- eller pilotprosjekter»:

Finansiering – bevis, ikke planer

Under begge sett med modenhetskriterier må anslaget for kapitalbehovetvære kvalifiserte og dokumenterte gjennom alle prosjektfaser – et grovt anslag er ikke lenger tilstrekkelig. Finansieringen av den aktuelle prosjektfasen må underbygges ved styrevedtak, lånebekreftelse eller likeverdig dokumentasjon – en intensjonserklæring er ikke tilstrekkelig. Ved investeringsbeslutningen må full prosjektfinansiering frem til idriftsettelse være bekreftet. Avhengighet av ekstern finansiering må beskrives og dokumenteres, og risikoen for at finansieringen forsinkes eller ikke realiseres må dokumenteres vurdert i finansieringsplanen. Samtlige finansieringsmilepæler må innarbeides i den bindende fremdriftsplanen.

Nye terskler for tilbaketrekking av kapasitetsrettigheter – mindre skjønnsutøvelse 

Begge sett med modenhetskriterier innfører definerte terskler for hva som utgjør en vesentlig forsinkelse i søkerens prosjekt.

En forsinkelse på mer enn ett år knyttet til milepæler søkeren bærer direkte ansvar for, vil normalt utgjøre en vesentlig forsinkelse. For milepæler som gjelder forhold søkeren bærer risikoen for eller er indirekte ansvarlig for, er terskelen to år. Forsinkelser utover disse tersklene kan utløse en formell tilbaketrekkingsprosess, der søkeren i tilfelle har klagerett til RME.

Det bemerkes at «vesentlige endringer» er en rettslig standard fastsatt i NEM § 3-4, og at hvert prosjekt må vurderes individuelt – uavhengig av den anbefalte praksisen. Den anbefalte praksisen gir likevel viktig veiledning om hvordan nettselskapene kan forventes å anvende denne rettslige standarden.

«Utgangspunkter for direkte og indirekte ansvar»

Overgangsregler

De nye tersklene for når nettselskapene starter en prosess for tilbaketrekking av reservasjon eller plass i kapasitetskø etter Fornybar Norges beste praksis, vil gjelde for alle prosjekter. I forbindelse med publiseringen av den reviderte praksisen informerte Fornybar Norge om at prosjekter som allerede har reservert kapasitet eller en plass i kapasitetskøen, som utgangspunkt vil få seks måneder på å oppdatere sin modenhetsinformasjon. For kravene til regulering, som omtalt ovenfor, gjelder en overgangsperiode på to år.

For Statnetts praksis er overgangsreglene differensiert etter prosjektets status og type modenhetskrav. Når det gjelder krav om reguleringsstatus, må prosjekter med eksisterende reservert kapasitet være i samsvar med de nye kravene senest 1. januar 2027.

Når det gjelder regulering, må prosjekter i kapasitetskøen ha de nødvendige godkjenningene på plass senest 1. juli 2028. Prosjekter med eksisterende reservasjoner er underlagt streng oppfølging av tidligere avtalte milepæler, der en forsinkelse på mer enn to år vil utløse en formell tilbaketrekkingsprosess. Forsinkelser som skyldes kommunens egne planprosesser, fritar ikke prosjektet fra disse konsekvensene.

Finansierings- og oppfølgingskravene gjelder umiddelbart og er ikke underlagt overgangsbestemmelser.